Parsival inntrykk
I går hadde jeg den mest dyrebare – og dyreste! – operaopplevelsen i mitt liv: Parsifal på Goetheanum! Førsteklasses sangere, først og fremst Klaus Florian Vogt selv: “The” Parsifal (og også Lohengrin) par excellence fra Bayreuth. Jeg hadde bygget opp min forventning i flere måneder med blinkskudd som dette … og ble overbevist: Jonas Kaufmann (nåtidens «andre» store heltemodige tenor) synger høyere, men ikke finere…
Og så eurytmien: spydet ble dannet av fire sølvkledte eurytmister, noen ganger formanende oppreist, noen ganger aggressivt i flukt … Svanen var en virvel av fem hvitkledte menn … Og, selvfølgelig, gralen: en flerfarget kalyx, spirende, pustende, nærende, virvlende til det høyeste klimaks i sluttscenen, når Amfortas (nesten i lotusposisjon) og koret av riddere tar opp de flytende bevegelsene. Ingen steder en dråpe blod (der andre produksjoner utgyter hele elver av blod, som her på MET) og ikke noe vann heller, men forsakelsen av bilde og symbol skapte rom for levende fantasi. Dette setter nye standarder – som pressen allerede bemerket i fjor (den gang med en noe mer beskjeden line-up).
Forresten: Er det noen som har lyst til å komme på de siste forestillingen på langfredag og spesielt 1.påskedag på kort varsel? Jeg kan hjelpe til med billetter og billig overnatting om nødvendig. (Men ta kontakt SNART!) og ikke gå glipp av foredraget med musikk av Marcus Schneider !
Ellers: Vi sees i 2025! Forhåndssalget starter 2. april klokken 14:00 – og erfaringsmessig vil det være utsolgt i løpet av få timer.
For en forsmak samles mye her, så vel som i vedlegget:
- Bakgrunn, synopsis, ledemotiver samt scener med ulike utøvere gjennom de siste 70 årene med Parsifal-forestillinger.
- Og to musikalske introduksjoner: her av Stefan Mikisch en engasjert, humoristisk og til og med esoterisk, nesten antroposofisk introduksjon, og her en annen nyttig introduksjon (tyske, engelske undertekster).
- Her er librettoen i en grafisk veldesignet form.
Nyt!
